Innlandet SU holder årsmøte 13. – 14. februar 2021 på Brumunddal fritidsklubb i Brumunddal.
Årsmøtet skal behandle årsberetning, regnskap, budsjett, handlingsprogram, innkomne saker og uttalelser – og valg av delegater til Innlandet SVs årsmøte og til nytt fylkesstyre. For å se på gjeldende styringsdokumenter kan man besøke ressurssidene våre.
Alle medlemmer i Innlandet SU kan sende inn endringsforslag på alle saker som behandles på årsmøtet! Sjekk om du har fått en eller flere innkallinger på e-posten din og send inn endringsforslag her: https://forms.gle/t8TJwB5vr15Qcaeo9
Gjeldende frister:
1. innkalling med foreløpig saksliste, dagsorden, og valgkomiteens innstilling ble utsendt 17. januar 2021, hvorpå 2. innkalling med endelig saksliste og program vil bli utsendt 6. februar 2021.
6. februar: Påmeldingsfrist og frist for innsending av saker og uttalelser
12. februar: Frist for innsending av forhåndsinnsendte endringsforslag
Praktisk informasjon:
Det innkalles til digitalt årsmøte på Zoom fra kl. 16:00 lørdag 13. februar til 16:15 søndag 14. februar 2021. Påloggingsinformasjon til årsmøtet kommer fortløpende.
Hvert lokallag sender egne delegasjoner basert på delegatnøklene til årsmøtet. Lokallaget bestemmer selv hvem de ønsker å sende. Alle delegater som har betalt kontingenten sin innen 31. desember 2020 får automatisk stemmerett.
Deltakelse er gratis og påmelding gjøres individuelt (men i samråd med lokallaget ditt).
Sakspapirer:
Sakspapirer blir delt her senest 6. februar. Andre sakspapirer blir delt underveis.
Årets vårkampanje ble lansert 6. april, og Innlandet SU har gjort sitt for å markere oss!
Vi ungdommer vet at klimakrisa ikke lenger er et fremtidig problem. Den skjer nå, og den har allerede drevet millioner av mennesker på flukt. 100 selskaper står for over 70% av verdens klimagassutslipp. Og selv om selv om kjøttfri mandag og kortere dusjer er bra for miljøet kan det ikke løse klimakrisa alene.
Vi vet hva som skal til for å løse klimakrisa: å kjempe for en sosialistisk verden der mennesker og miljø er viktigere enn penger.
Derfor har Gjøvik/Toten SU holdt stand i byens gater og delt ut flyers og brosjyrer 17. april, og vært med å legge klimaskammen der den faktisk hører hjemme!
Samme lokallag gjennomførte også en spennende aksjon 19. april, hvor de viste mer ansvar enn landets mektigste gjør – nemlig ved å vaske vekk oljesølet Norge etterlater seg.
Til sist; vår nestleder Nour Hubous skrev leserinnlegg til Tynsetingen 27. april om hvordan klimaskammen ikke tilhører folket, men heller kapitalkreftene.
Første mai er både en dag for feiring av seirene vi i fellesskap har vunnet, men det er også en kampdag. De rikeste får enorme gaver av regjeringen i form av skattekutt, mens regjeringen kutter i støtten til de svakeste. Under koronasituasjonen blir kampene vi må ta tydeligere. Fordi selv om folk sier det, så sitter ikke alle i samme båt. Helsearbeiderne, butikkarbeidere og renholdere jobber for harde livet, bedrifter roper etter fellesskapet og krisepakker, mens enkelte velger å ta ut store utbytter fra de samme arbeidsplassene.
Pandemien har nok et år gjort at første mai ikke kan markeres og feires slik som før. Men det har ikke stoppet Innlandet SU, og i den anledning har vi skapt vår egen digitale 1. mai-appell på video!
Dette året ønsker vi å rette oppmerksomhet på den økende arbeidsledigheten, og vårt engasjement for å knuse arbeidslivskriminalitet og få ungdom i sikre og trygge jobber, og viser det med vårt ønske om flere ungdom i Innlandet sin viktigste ressurs, nemlig landbruket.
Innlandet Sosialistisk Ungdom har holdt årsmøte denne helgen fra 13. – 14. februar. Det var 13 delegater tilstede under årsmøtet fra hele fylket – fra Tynset til Gran, fra Hamar til Otta.
Årsmøtet skulle opprinnelig være fysisk, og var planlagt til Brumunddal fritidsklubb i Ringsaker.
Sentralstyremedlem og fadder, Eirin Miljeteig Helgesen, var ordstyrer på årsmøtet – og ble valgt som protokollunderskriver. Thea Celine Krantz fra Viken SU var referent.
Årsmøtet hadde 8 saker med til sammen 36 endringsforslag, hvor 34 av de var forhåndsinnsendt innen 12. februar. Av disse sakene var høydepunktene budsjett, årshjul og handlingsprogram, uttalelser, og valg av nytt fylkesstyre.
Det kom også hilsningstaler fra Innlandet SV, og fra Palestinakomiteen i Oppland.
Vesten, inkludert Norge, er en verdensdel som er sterkt preget av århundrer med imperialisme og kolonialisering som har gjort at hele verdens opplevelse av kultur, verdier, ideer og historie har blitt sterkt preget av en vestlig rasistisk hegemoni. Rasismens svarte merke på den vestlige identitet står fortsatt sterkt og har de siste årene blitt mer populær – med høyreekstreme ideologier på frammarsj, konspiratoriske og voldelige høyreekstreme paramilitære grupper som skaper konflikt i USA, høyreekstreme partier som får stadig større innflytelse i demokratiske organer rundt om i Norges utenrikspolitiske allierte – og så har vi også norske organisasjoner, som SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), som fortsetter å spre sitt rasistiske vrøvl.
Enkelte sentrale figurer i SIAN uttaler på sosiale medier at landet ville vært tryggere med Anders Behring Breivik framfor å tillate personer med muslimsk identitet i Norge, mener han ville «få ryddet opp i elendigheten [hvor] vondt skal med vondt fordrives». Samme personen ropte høylytt i sine taler at politiet burde skyte demonstranter i Oslo. Lederen i SIAN, Lars Thorsen, er tidligere også dømt til betinget fengsel for hatefulle ytringer da han delte ut brosjyrer med grusomme og rasistiske beskrivelser av Islam og muslimer. Sosialistisk Ungdom møter regelmessig opp på motdemonstrasjoner. Likevel ser vi en bekymringsverdig utvikling i motstanden mot rasisme.
Vi ser en stadig overdrevet tendens til å ta en generell motstand fra motdemonstrasjon som konsept. For mens det i et fåtall enkelte motdemonstrasjoner i landet har utviklet seg fysiske provokasjoner mellom rasist, politi, og motdemonstrant – noe Innlandet SU selvfølgelig tar fullstendig avstand fra – har enkelte bevegelser bestemt seg for at deres foretrukne alternativ er å overgi det offentlige rom til rasismen. Det er nemlig blitt stadig mer vanlig å lage egne arrangementer på andre siden av byen, hvor man gjerne snakker varmt om samhold, mangfold, og nestekjærlighet. Mens det selvfølgelig er ingenting galt med slike markeringer i seg selv, så bør dette kritiseres for hvordan effektiviteten hos motdemonstrasjoner svekkes.
Konsekvensene er nemlig splittelse i den antirasistiske kampen, dårligere oppmøte på motdemonstrasjonene – og grovest av alt; høyreekstreme får mer luft og lyd til å spre sitt vrøvl ved at man åpner opp det offentlige rom for rasisme. For mens markeringene drar folk til seg, er det også folk som fremdeles drar til SIAN for å høre hva de har å si. Det blir vanligvis fortalt at stort oppmøte på motdemonstrasjoner leder til gratis reklame for rasistene – men når alternativet tilsynelatende er at en hel by får høre rasistene rope hatytringer i høyttaleranlegg på åpen gate, da gir vi bare fra oss det offentlige rom.
Om vi ønsker å bli kvitt restene av kolonialismen og imperialismen i våre verdier, kulturer, og ideer, så må vi aktivt motkjempe rasismen med bråk, støy, og samhold. Det er ikke nok å være «ikkerasist» og kun unngå rasistene, man må være antirasist og vise aktiv motstand.
I ukene og dagene før valentinsdagen florerer det av reklame av hva du absolutt må kjøpe for å vise din kjærlighet. Det er enorme mengder varer som vi kjøper tilknyttet denne dagen. Blant annet er det enorme mengder sjokolade som kommer fra kakaoplantasjer med enorme brudd på arbeiderrettigheter. Det er få alternativer som er merket med Fair Trade.
Valentinsdagen har røtter helt bak til den europeiske antikken, og som en dag for romanse fra 1400-tallet. I 2015 regnet handelsstanden med å selge varer for 255 millioner kroner i Norge i sammenheng med Valentinsdagen. Denne moderne markeringen av valentinsdagen har lite med romanse å gjøre. Dagen fungerer heller som en enorm inntektskilde for kapitalmaktene som tjener fett på kommersialisering og reklame for en grunnleggende menneskelig følelse – kjærlighet. Som en sosialistisk organisasjon bør vi vise en avstand til en slik avskyelig kommersialisering av en merkedag med lang historie
Vi kan feire valentinsdagen uten å bruke masse penger. Vi bør fortsette å sette krav til handelsstanden om å ha fairtrade som standard ved alle produkter. Vi ønsker å se på andre måter vi kan markere valentinsdagen og liknende merkedager på, slik at handelsstanden forstår at det ikke er greit å tjene på våre følelser. Innlandet Sosialistisk Ungdom ønsker å stoppe kommersialiseringen av kjærlighet.
Ved 22. februar 2020 valgte årsmøtet en valgkomité bestående av fire rolleinnehavere frem til årets årsmøte. Valgkomiteen har bestått av følgende:
Avgående medlem fra fylkesstyret
Mari Bunes
Fylkesstyremedlem fra Viken SU
Anne Sofie Johnsrud
Regional fadder for Østblokka
Johanne Østengen
Fylkesstyremedlem fra Innlandet SV
Amund Røhr Heggelund
*Fadder fra sentralstyret
Hans Christian Andersen Knudsen
*Fylkesstyret utvidet valgkomiteen til fem medlemmer 4. oktober 2020.
Innstillingen følger SU sine nasjonale vedtekter angående minst 40% jenter i fylkesstyret, samt Innlandet SUs egne vedtekter om at styret må inneholde minst 1 leder, 2 nestledere, 1 økonomiansvarlig, 2 landsstyrerepresentanter med 2 varaer hver, samt 1 ordinært styremedlem.
Valgkomiteen ble også anbefalt å innstille på en ny valgkomité gjeldende frem til neste årsmøte i 2022, 2 SU-representanter med egne varaer til Innlandet SVs fylkesstyre, og delegasjon til Innlandet SVs årsmøte 6. – 7 mars 2021. Valgkomiteen har hatt fire møter, i tillegg til intervjurunder med alle kandidatene, mellom 5. oktober 2020 og 13. januar 2021. Kandidatene er tatt fra en omfattende innspillsrunde som startet 3. desember 2020, og avsluttet 24. desember 2020. Det ble spilt inn i underkant av ti individuelle navn til valgkomiteen.
Innstilling:
Valgkomiteen har innstilt på syv personer til nytt fylkesstyre:
Verv
Navn
Alder
Lokallag
– Fylkesleder – 2. vara for LS Hedmark – SU-representant til Innlandet SV
Simon Pettersen
24
Hamar SU
– Politisk nestleder – 2. vara for LS Oppland
Ronja Aglen Stikbakke
15
Gjøvik/Toten SU
– Organisatorisk nestleder – Økonomiansvarlig – 1. vara LS Hedmark – 1. vara som SU-representant til Innlandet SV
Amandus Furuvold
19
Hamar SU
– Landsstyrerepresentant Hedmark – SU-representant til Innlandet SV
Nour Hubous
18
Nord- Østerdalen SU
– Landsstyrerepresentant Oppland
Madeleine Fossheim
22
Hamar SU
– Styremedlem – 1. vara til LS Oppland
Randi Kvale Svenbalrud
16
Hadeland
– Styremedlem
Marte Emilie Mellum Nordby
17
Hamar SU
Simon Pettersen
Simon er 24 år og studerer ved Høgskolen i Innlandet. Flyttet fra Tromsø til Innlandet i 2015. Han har vært aktiv i SU siden 2014. Han har tidligere vært fylkesleder for Hedmark SU og Innlandet SU. Simon er god på både organisatorisk og politisk arbeid, og kommer til å jobbe for et godt, synlig og aktivistisk fylkeslag.
Ronja Aglen Stikbakke
Ronja er 15 år og kommer fra Gjøvik, og er lokallagsleder der. Ronja har også sittet i fylkesstyret i Innlandet en periode tidligere. Ronja jobber godt politisk, og er også opptatt av å knytte Innlandet enda tettere sammen, og få til gode samarbeid i Innlandet.
Amandus Furuvold
Amandus er 19 år og kommer fra Lier i Viken. Han går for tiden på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker. Amandus har organisatorisk erfaring fra å tidligere ha sittet i ulike styrer. Amandus interesserer seg for organisatorisk arbeid, og er veldig spent på å bli kjent med Innlandet, og ser store muligheter til å kunne jobbe med saker som for eksempel jernbane.
Nour Hubous
Nour er 18 år, bor på Tynset, men kommer fra Homs i Syria. Nour er glad i å snakke med folk, og å diskutere politikk med dem. Hun er aktiv i ungdomsrådet på Tynset, og er glad i å være med på å finne på aktiviteter for ungdommer i fjellregionen. Nour har også sittet i fylkesstyret til Innlandet SU en periode tidligere. Nour ser fram til å skape mer aktivitet i fylkeslaget.
Madeleine Fossheim
Madeleine Fossheim er 22 år, og bor for tiden på Hamar, hvor hun studerer på høyskolen i Innlandet. Madeleine kommer fra Roa i Oppland, hvor hun også tidligere har sittet i fylkesstyret for et par år tilbake. Madeleine er engasjert i det som skjer ute i samfunnet, og hennes største hjertesaker er klima, miljø og feminisme. Madeleine håper å kunne få verve enda flere aktive medlemmer i Innlandet.
Marte Emilie Nordby Mellum
Marte er 17 år gammel og kommer fra Brumunddal. Marte går på Kunst, design og arkitektur på Hamar katedralskole. Marte har erfaring fra lokallagsstyret i Hamar, og er veldig engasjert i å skape meir aktivitet for medlemmene i fylket.
Randi Kvale Svenbalrud
Randi er 16 år og fra Hadeland. Her går hun på musikklinja, og driver også med teater. Randi er opptatt av å skaffe et tilbud med aktivitet til flest mulig medlemmer i fylket. Hennes hjertesaker er å få en mer rettferdig verden med mindre ulikhet mellom folk.
Andre forslag til vedtak:
Valgkomiteens mandat (basert på fylkesleders anbefalinger) omfatter også å legge frem en innstilling til hvem som drar på fylkesårsmøtet til Innlandet SV. Fylkeslaget er tildelt syv delegater, og valgkomiteen foreslår at styret drar i sin helhet.
Som valgkomite for neste års årsmøte ønsker valgkomiteen å videreføre «rolle»-ordningen med to representanter med fadderansvar for Innlandet (f.eks. sentralstyrefadder eller regional fadder), en fra Innlandet SV, en fra Viken SU, og ett medlem av Innlandet SU. Til revisor innstilles Svein Holen fra Vågå SV.
Innstillingen tas til behandling ved Innlandet SUs fylkesårsmøte 13. – 14. februar 2021.
Ved Stortingsvalget 2021 blir SV å være på valg i valgkretsene i Innlandet. Hver valgkrets har en egen nominasjonskomité som fremmer deres forslag til hvilke hedmarkinger og opplendinger som vil stå på valg, hvor den presenteres i en prioritert oversikt. Nominasjonsmøter holdes i slutten av januar 2021, hvor de endelige listene vil bli vedtatt.
Den 4. oktober 2020 vedtok Innlandet SUs fylkesstyre egne rangerte lister av nominasjonskomiteene sine urangerte alfabetiske lister for Hedmark og Oppland. Våre lister former grunnlaget for SUs argumentasjon ved nominasjonsmøtene i januar.
Spørsmål knyttet til nominasjonslistene kan rettes til fylkesleder, Simon Pettersen, eller SUs representant i SVs nominasjonskomite i Hedmark, Mari Bunes. Kontaktinformasjon kan finnes her.
Norge som er kjent med likestilling har ennå ikke klart å gjør det likt mellom menn og kvinner når det gjelder arbeid og lønn! Menn tjener fortsatt mye mer enn det kvinner gjør selv om begge kjønnene arbeider med det samme. Er dette rettferdig? Nei, dette er ikke rettferdig. Dette er heller ikke logisk. Hvordan kan samfunnet være stille når slikt skjer?
Tenk at vi er i 2020, og kvinner tjener ennå ikke like mye som menn! Tenk at selvom kvinner utfører samme jobb, så tjener de mindre enn det menn tjener! Dette er urettferdig og må gjøres noe med! I likestillingslandet Norge er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner tjener ca. 87 prosent av det menn tjener. I 1988 tjente kvinner ca. 85 prosent av menn i følge LO. Vi har brukt 32 år på bare 2 prosent! Vi kan ikke vente i 195 år til likelønn mellom kjønnene!
Likt arbeid – ulik lønn
Finansnæringen er et godt eksempel på en bransje der andelen kvinner og menn er omtrent lik, og der nesten alle jobber heltid. Likevel er det store lønnsforskjeller for ansatte med samme stillingstittel i næringen. Kvinnelige finansmeglere tjener i gjennomsnitt 56 prosent av det mannlige finansmeglere gjør i følge Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Kvinnelige kundebehandlere som arbeider med lån og kreditt tjener i gjennomsnitt 78 prosent i forhold til sine mannlige kollegaer. I kronebeløp tilsvarer dette hele 13 000 kroner per måned i de mannlige kundebehandlernes favør.
Lik verdi – ulik lønn
Men hvordan kan vi egentlig måle arbeidets verdi? Lovverket legger til grunn at man kan sammenligne forskjellige stillinger på tvers av fag- og tariffgrenser, såfremt stillingene tilhører samme arbeidsgiver (f.eks. en kommune). I sammenligningen skal faktorer som kompetanse, ansvar, påkjenning og arbeidsforhold vurderes. Dersom stillingene har lik verdi, må arbeidsgiveren dokumentere at det ikke er kjønn som er årsak til eventuelle lønnsforskjeller. Dette gjør at det kan være relevant å sammenligne f.eks. en kvinnelig SFO-leder og en mannlig teknisk leder i samme kommune.
Hva kan gjøres?
1. Vi må erkjenne problemet.
Hvorfor settes det så dårlig pris på kompetanse og utdanning for oss som jobber i helse- og sosialsektoren? Det gir ikke mening å verdsette bygging av vei mer enn bygging av et godt inkluderende samfunn for oss alle!
2. Vi må tørre å diskutere tiltak som virker.
Likelønnskommisjonen hadde likelønnspott som tiltak. Vi må tørre å ta den diskusjonen og komme med et troverdig alternativ for å få opp trykket i likelønnskampen.
3. Likelønn krever sentrale lønnsoppgjør og lokalt ansvar.
Lokalt må virksomheter og tillitsvalgte gjøre gode kartlegginger og treffsikre analyser gjennom den lovpålagte aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette handler om å styrke virksomhetens likestillingsarbeid generelt, og likelønnsarbeid spesielt, ved å skjerpe plikten til å kartlegge lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det kreves en forklaring for ulik avlønning av arbeid av lik verdi. Dette er et redskap som tillitsvalgte og arbeidsgivere må bruke lokalt for å få avdekket det ubegrunnede lønnsgapet.
4. Vi må oppheve likestillingens vikeplikt.
Selv om vi i Norge ligger godt an med likestilling hvis vi sammenligner oss me mange andre land, har vi fremdeles en lang vei å gå for å sikre faktisk likelønn mellom kjønnene. Vi finner oss ikke i at det vil ta 50 år før kvinner og menn tjener det samme for arbeid av lik verdi!
Som sagt, vi kan ikke bruke så lang tid på likelønn mellom kjønnene! Derfor er det viktig at alle bidrar til denne kampen. Vi må gjøre noe med denne problemstillingen og løse det slik at vi blir fornøyd, og får til det vi ønsker. Hva ønsker vi? Likelønn mellom kjønnene!
Denne uttalelsen ble vedtatt av Innlandet SUs fylkesstyre 10. september 2020 (redaksjonelle endringer 5. september)
Vårt neste årsmøte er planlagt til å være 27. – 28. februar 2021, men det er enda mye mer som må bestemmes annet enn datoen! Fylkesstyret har derfor ansvaret for å velge hvem som skal sitte i årsmøtekomiteen til det årsmøtet, og derfor ønsker vi innspill fra fylkeslaget om hvem som bør eller kan sitte der. Vi starter dermed en innspillsrunde ut til alle medlemmene våre og lurer på hvem som kunne vært interessert til å sitte i den! Man får gjerne masse hjelp fra andre som har sittet i komiteen tidligere.
Vi har laget et skjema for innspillsrunden der du kan spille inn deg selv, dine venner, eller andre som du kanskje mener hadde gjort en kjempebra jobb! Skjemaet inkluderer mye informasjon om hva årsmøtekomiteen gjør, og hvilket ansvar man har.
I en tid hvor vi egentlig bør være i gatene og kjempe, har vi måtte nøye oss med begrensede digitale kampanjer, og nettmøter og seminarer på Zoom.
Dette var året hvor vi egentlig skulle møtt i Gjøvik. Hvor Innlandet SU skulle kjempe sine kamper, og delta i å utarbeide ny spennende politikk på SUs første landsmøte siden 2018. Dessverre kom koronaviruset, og vi måtte ha et avkortet landsmøte digitalt.
Det digitale landsmøtet gikk fra 20. – 23. juni 2020, og blant ca. 130 andre personer en bred delegasjon på 11 engasjerte ungdommer fra fem lokallag i Innlandet. Hele fylkesstyret deltok, og delegasjonen besto av alle fem lokallagsledere i Innlandet: Ine Gulbrandsen, Jeppe Arnesen, Ronja Aglen Stikbakke, Nour Hubous, og Mari Bunes. Andre som deltok var Leonard Eide Skotte, Malene Berven, Mats Glomsaas, Victoria Røed, Simon Pettersen, og Eivor Braastad.
Delegasjonen bestemte seg for å samles på Ajer ungdomsskole i Hamar på tirsdagen for å fullføre siste dagen sammen, og selvfølgelig feire et vel overstått landsmøte.
Disse fire dagene gikk på et nytt prinsipprogram, handlingsprogram, valget av regional fadder for Oslo, Viken, Innlandet, og valget av et nytt sentralstyre. Landsmøtet vedtok en rekke spennende ting, som vi vil se resultatene av utover de neste 2 -4 årene.
Simon Pettersen Fylkesleder i Innlandet Sosialistisk Ungdom